60 prosent av oss kan tenke oss å bo i seniorfellesskap. 30 prosent sier nei og 10 prosent vet ikke. Det viser en undersøkelse gjennomført av Aftenposten. De som sier ja ønsker først og fremst trygghet og fellesskap.

Dagens seniorer og morgendagens eldre vil utgjøre en gruppe som ønsker å være aktive, mobile og klare seg selv så lenge som mulig. De kommer til å ha bedre helse og personlig økonomi enn noen generasjon før dem.

Populær gruppe Eiendomsmeglere og entreprenører over hele landet har fått øynene opp for en kundegruppe i en alder som knapt var på eiendomsmarkedet tidligere. Godt voksne og eldre forbrukere kommer til å bli mer synlige på boligmarkedet enn tidligere, og utgjøre en mangfoldig gruppe med stor kjøpekraft og klare krav.

Seniorboliger har ofte en nedre aldersgrense på rundt 55 – 58 år. Det betyr at interessen for seniorboliger og planlegging av egen seniortilværelse bør komme i gang i midten av 50 årene om man skal bo i en seniorbolig uten servicetilbud.

Penger å spare Kommuner ser at ny boformer vil spare samfunnet for kostnader og frigjøre attraktive boliger for andre grupper. Derfor er mange kommuner positive til nye boformer som vil kunne spare samfunnet for kostnader i millionklassen gjennom utsatt behov for sykehjemsplasser, omsorgsboliger og hjemmetjenester. En sykehjemsplass koster kommunen i underkant av 1 million per år!

Ulike boformer Det fins mange ulike boformer for seniorer, fra små, private boenheter til store prosjekter med flere hundre leiligheter. De alternative boformene for seniorer som til nå har hatt størst gjennomslag i Norge er inspirert av to ytterpunkter som grovt kan deles inn i den danske eller den amerikanske modellen.

Den danske modellen, som har 30 års tradisjon, handler om å skape et fellesskap med mennesker som har et ønske om å bo sammen og «være» sammen. Rent teknisk omfatter denne modellen et begrenset antall private boliger, selveiet eller andelsleiligheter, frittstående, i kjeder eller blokkbebyggelse, hvor hver bolig bebos av enten par eller enslige personer. I tillegg er det felles innvendige arealer som kan brukes til felles aktiviteter som beboerne selv definerer. Den danske modellen forutsetter at beboerne i utgangspunktet ønsker, og er innstilt på å ha sosial omgang med andre beboere i tillegg til å ha sitt privatliv.

De økonomiske rammene (kjøpesum for bolig, husleie/driftsutgifter) for denne boformen gjør det mulig for personer med en gjennomsnittlig økonomi og salg av nåværende bolig, å skaffe finansiering. Det vil i de fleste tilfeller innebære kjøp av kommunal tomt til takst, og samarbeid med kommunen om utbyggingen. Ved videre omsetning av boligene må det derfor være mekanismer som hindrer at boligene blir spekulasjonsobjekter på det det åpne markedet. Det kan f eks være at salgssummen reguleres ved at den settes til kjøpesummen + indeksregulering og tillegg for evt. oppgradering.

Den amerikanske modellen går ut på at utbyggere har et skreddersydd konsept til en utvalgt målgruppe. Denne boformen omfatter, i tillegg til egen leilighe,t tilgang til felles arealer i boområdet hvor utbygger etablerer ulike servicetilbud. Aktuelle servicetilbud kan være resepsjon, gjesterom, selskapslokaler, treningsmuligheter, vaktmesterordninger, rengjøring osv. Utover dette er det ikke spesielt tilrettelagt for felles aktiviteter eller sosial omgang. Det har imidlertid vist seg at beboerne etter hvert ofte finner sammen i frivillige aktiviteter. Foreløpig er disse tilbudene plassert i øvre prisklasse og fellestilbudene er ofte «luksuriøse». Boligene vil i dette tilfelle være fritt omsettelige.

Seniorsakens boligutvalg

Seniorportalenes samarbeidspartner, Seniorsaken, har etablert et boligutvalg som skal definere, kartlegge, og bygge opp en kunnskapsbase med informasjon om eksisterende og fremtidige boformer for seniorer i Norge.

Seniorsaken skal ivareta interessene til medlemmene spesielt, og seniorer generelt. Det er derfor viktig å følge, og om mulig påvirke utviklingen på dette området, slik at det som bygges i størst mulig grad balanserer seniorenes, lokalsamfunnets og investorenes behov.

Les mer om Seniorsakens boligutvalg hos vår samarbeidspartner seniorsaken.no