Berit hadde ikke vært på boligmarkedet på nesten 20 år og følte seg usikker på mange ting. Hun tok kontakt med Boligkjøpsmegling allerede ved forberedelse av salget av sin nåværende leilighet. Hun fikk råd om enkel oppussing og rigging for salg og et godt tilbud fra maler. Samt hjelp til å vurdere meglertilbud. Resultatet ble et meget godt salg av 2 romsen på Rødtvedt, i Oslo Nord og et godt utgangspunkt for boligjakten.
Noen er fast bestemt på å kjøpe sin nye bolig i et bestemt område. Andre ønsker å prøve ut alternativer for å prøve noe nytt eller få mer for pengene i litt mindre sentrale strøk av byen. Det siste gjaldt for Berit. Derfor var vi først innom noen steder på Romerike, men etter hvert falt Berit ned på at hun følte seg mer hjemme i Oslo Nord. Dermed bestemte vi oss for å finne en 3 roms leilighet i ett av de de godt vedlikeholdte og rehabiliterte borettslagene på Kaldbakken.
Det viste seg å være et vellykket valg og etter en tapt budrunde fikk Berit gjennom sitt medlemskap i OBOS, tilslaget på en 3 roms leilighet på 62 m2 i 2.etasje. Med god standard og stor vestvendt balkong.
Berit ble en kløpper til å gå på visninger, men ved å sette av helger i en kort periode fikk hun bestemt seg for hvor hun ville være og leiligheten hun ville ha. Vår felles boligjakt tok 1,5 måned.
Jeg fikk hjelp til alt fra å beregne bokostnader for de ulike alternativene, kvalitetssikre salgsmaterialet , kommunikasjon med banken og budgivning. Trude fikk meg også til å tenke over hvilke behov jeg skulle prioritere samt å ta realistiske valg. Nå sitter jeg med en større og bedre leilighet enn tidligere uten at bokostnadene hindrer meg i å leve et godt liv. Jeg er fylt av glede og takknemlighet og anbefaler alle likesinnede om å søke bistand i hos Boligkjøpsmegling.
Jeg har tidligere her på Seniorportalen oppfordret alle til ikke å vente for lenge hvis du tenker på å skifte bolig. Mulighetene fins der ute for de aller fleste. Håper Berits historie kan være til inspirasjon for dere over 60 som tenker på å skifte bolig.
Ta gjerne kontakt for bistand eller hvis det er noe dere lurer på.
-Trude
T: 950 37 330
I Norge hører vi ofte om dårlige forhold på aldershjem, blant annet med for lite personale og uinteressant og ernæringsmessig dårlig mat. I Sverige har de begynt med et nytt tiltak som skal rette opp dette.
Det kommunale aldershjemmet for demente i Håbo i Sverige, har begynt å gi de eldre den behandlingen de fortjener etter et langt liv. Hver tredje uke er det luksus lunsj på menyen. Da blir det servert tre-retters gourmet lunsj med tilhørende vin til dem som bor på aldershjemmet.
Initiativet ble startet for å øke apetitten og skape mer trivsel hos de 40 beboerne, og er nå en etterlengtet del av livet på aldershjemmet.
Sult er noe som ofte forsvinner med alderen. Det kan føre til vekttap og i det lange løp øker det risikoen for fall ulykker. Derfor er maten veldig viktig. Vi forsøker så godt vi kan å lage næringsrik mat i passe store porsjoner. Jeg tror luksus lunsjen også bidrar til å øke velværet og trivselen hos de som bor her.
Sier bestyrer Emmeli Söderberg til SVT.
Da hjemmet nylig ble besøkt av en lokal tv-kanal, bestod luksus lunsjen av Skagen-toast til forrett, indrefilet med potetskiver og peppersaus til hovedrett, og ostekake med ananas topping til dessert.
Dette er et fantastisk tiltak, og sikkert noe som eldre i Norge også ønsker seg. Forhåpentlig vil initiativet ved hjemmet i Håbo spre seg til Norge også.
Kilde: Dagens Beste
]]>
Reiselivsbransjen ser en økende interesse for konsepthoteller, og nordmenn oppsøker både reisemål og hotell som er best mulig egnet og tilpasset egen målgruppe i mye større grad enn tidligere.
Et populært segment på hotellfronten er såkalte «voksenhotell». Reiselivs operatører som Star Tour og Apollo tilbyr voksenferier som inkluderer hotell der «ingen barn har adgang». På en voksenferie er ofte formålet med reisen å koble av, egeninteresser og pleie av forholdet.
I dag er hver andre ferie som blir bestilt hos Star Tour gjort for to personer, og derfor har Star Tour utviklet det nye hotellkonseptet. Sensimar Resorts vil være å finne på blant annet Kypros, Kreta, Rhodos, Mallorca, og Kroatia, og snart Thailand og Mexico.
Det er så enkelt som at vi reiser mer. Noen ferier har vi kun med andre voksne og andre ferier har vi med hele familien. Da er det fint å kunne bestille hotell med andre som er lik deg, enten det er familier med småbarn eller kun voksne.
Kommunikasjons- og PR-ansvarlig i Apollo, Beatriz Rivera, forteller til ABC Nyheter at hotellet i seg selv for mange nå har blitt det nye «reisemålet».
Tilbakemeldingene fra gjestene våre viser at det i all hovedsak handler om to ting: For det første er mange av de som velger voksenhotell voksne som gjerne har eldre barn eller tenåringer, men som reiser på ferie uten. Da ønsker de gjerne et barnefritt hotell, nettopp fordi formålet med ferien er avkobling.
For det andre er det på disse hotellene lagt fokus på fasiliteter som er tilegnet voksne, slik som for eksempel spa, treningsrom og restauranter. Dette er fasiliteter som den gitte målgruppen ønsker seg, forklarer Rivera.
Totalt har Apollo 47 hoteller med aldersgrense på 16 år. De utvalgte som går inn under deres Apollo Mondo Duo hotell, selges ifølge Rivera ut vanvittig fort. Beatriz Rivera forteller at Apollo opplever en god variasjon i hvem som bestiller seg opphold på deres voksenhoteller.
Veldig mange er foreldre med eldre barn eller voksne som er barnløse. Dette handler nok mye om at vi reiser oftere enn før og unner oss flere ferier i løpet av året, og når vi først er på en ferie uten barna vil vi gjerne også være et sted uten barn.
Beskrivelsene av de ulike voksenhotellene kan gi inntrykk av at det i stor grad legges opp til at du reiser i tospann, enten det gjelder solsenger med plass til to, restaurantbord for to eller spa-behandling tilrettelagt for par.
På de aller fleste hotellene våre er man nødt til å booke dobbeltrom, men vi har også «singel-rom» i programmet. Disse selges for rimeligere priser, forklarer kommunikasjons- og PR-ansvarlig Beatriz Rivera i Apollo.
Riveras kommunikasjonskollega i Star Tour, Nora Aspengren, understreker overfor ABC Nyheter at hotellene er tilrettelagt for voksne og ikke kun par.
Alle over 18 er velkomne. Noen hoteller tilbyr singel-rom og andre steder kan du slippe å måtte betale enkeltsenggebyr, men da er ikke tilbudet like bred. På våre hjemmesider har vi samlet en oversikt som gjør det enklere å finne den type løsning.
Kilde: MSN
]]>Samarbeidet består i første omgang av gjensidig profilering av hverandres nettsteder og aktiviteter. Vi planlegger også å arrangere ulike eldretreff sammen.
]]>
Jeg har aldri vært fan av å trene inne. Min form for mosjon er å gå tur hver dag med hunden i naturen. Det gjør meg mindre stresset. Hvis jeg ikke går ut en dag føler jeg meg klaustrofobisk. Jeg må være ute for å klarne tankene, sier Austgulen.
Gregory Bratman ved Stanford University i California sier de er ikke alene om å føle at naturen demper stress og bekymringer og får oss i bedre humør. Dette har flere forskere vist.
Men nå har han tatt forskningen et steg videre ved å vise hva som skjer i hjernen. Turer i naturen gir lavere blodgjennomstrømming i de deler av hjernen som gir størst aktivitet ved bekymringer og tanker.
Dette fant han ut i en studie av 90 friske voksne. De skulle beskrive sin mentale helse i et skjema før blodgjennomstrømmingen i «subgenual prefrontal cortex» (en del av forlappen til hjernen) ble skannet. Det er i denne delen av hjernen det er størst aktivitet når man har negative tanker.
Så gikk halvparten av personene en 90 minutter lang tur i en park i Stanford. Den andre halvparten gikk ved siden av en motorvei. Hvem som gikk hvor ble tilfeldig trukket. Etter turen gjentok de hjerneskanningen og spørreskjemaet.
Resultatene viste at personene som gikk tur i naturen hadde en markant langsommere blodgjennomstrømning i forlappen til hjernen. De ga også uttrykk for å ha færre bekymringer sammenlignet med den andre gruppen.
Bratman konkluderte dermed med at selv korte turer i naturen forandrer hjernen og har en målbar og positiv effekt på bekymringer.
Disse resultatene tyder på at tilgjengelig naturområder kan være avgjørende for mental helse i en verden som blir stadig mer urbanisert, konkluderer Bratman i studien.
Egil W. Martinsen synes den nye studien er spennende. Han har doktorgrad på fysisk aktivitet som behandling av psykiske lidelser og er professor ved Universitetet i Oslo.
Dette er en støtte til at naturopplevelsen har en egen verdi for vår mentale helse, og et argument for at alle bør ha god tilgang til naturen
En rekke andre studier har vist at naturen har god effekt på mental helse. Noen har også vist at bare det å se natur kan hjelpe til å føle seg bedre. Blant annet viste en britisk studie fra University of Leicaster, og en amerikansk studie fra University of Michigan, at de som kunne se naturen fra kontorvinduet eller vinduene i sitt hjem hadde mere positive tanker. En amerikansk studie viste at bybosatte barn som hadde daglig utsikt til natur utførte en rekke psykologiske tester bedre enn de som ikke hadde daglig utsikt til naturen.
Jeg tror at naturopplevelsen har en undervurdert helende kraft. Hjernen er veldig kompleks. Man vet for eksempel ikke hvorfor psykiske lidelser oppstår eller hvorfor folk blir friske. sier Martinsen.
Han mener neste forskningssteg må være å finne ut hvorfor blodgjennomstrømmingen er lavere hos dem som er ute i naturen. Det er imidlertid ikke enkelt sier han.
Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk friluftsliv, mener funnene til Bratman bør være en vekker for alle fylkes- og lokalpolitikere.
Naturen bidrar både til livskvalitet for den enkelte og til stor verdi for samfunnet. Når det diskuteres bruken av kommunens og fylkets arealer, må politikerne sørge for at innbyggerne får bedre tilgang til naturopplevelser. De må bli flinkere til å legge til rette for grønne områder og gangstier. Her er det masse god livskvalitet å hente, mener Heimdal.
Han viser til beregninger Helsedirektoratet og Finansdepartementet har gjort som viser at ett år med god livskvalitet har en samfunnsøkonomisk verdi på 1,12 millioner kroner.
De fleste av oss har erfart at vi føler oss bedre til sinns og får bedre helse av å være i naturen.
Kilde: Bergens Tidende
]]>
I undersøkelsen, som ble utført av ONS (Office for National Statistics Research), skulle deltakerne rangere lykkefølelse, angstfølelse, og hvor mye de var fornøyd med livet sitt.
Aldersgruppen som var 69 til 79 år var de som kom best ut av undersøkelsen. De fra 45 til 59 år var minst tilfreds med livet deres.
Forskerne sier at en mulig årsak til de lave resultater i aldersgruppen 45 til 59 år, kan være at man i denne alderen ofte skal ta vare på både egne barn og foreldrene sine på samme tid. Det er en være en viktig faktor ifølge forskerne, at mange opplever en daglig kamp med å balansere arbeid og familie.
På samme tid viser studien at når man runder 80 års alderen så synker lykkefølelsen igjen. Dette kan ifølge forskerne henge sammen med helse og ensomhet.
Resultatene fra studiet viser at ektepar rapporterte om høyest følelse av lykke. Deltakerne som hadde jobb var også generelt mer lykkelig enn arbeidsløse. Men mest fornøyde av alle var de som er deltidsansatt.
Resultater varierte også basert på kjønn. Kvinner hadde et høyere nivå av angst, men på samme rapporterte kvinner også at de hadde et høyere nivå av løkkefølelse enn menn.
Kilde: Side 2.no skriver: Dette er alderen vi er mest lykkelige
]]>
Du vil være i stand til at klare mer selv og få et bedre liv, skriver forskning.no, da vi mister muskelmasse allerede etter 30 års alderen hvis ikke vi holder oss aktive. Dette kan få konsekvenser i det eldre livet, men kan rettes med styrke trening og mosjon.
For å finne ut hva slags styrketrening som gir best effekt hos eldre, har Lohne-Seiler på Norges Idrettshøgskole sammenlignet tradisjonell styrketrening på apparater med styrketrening uten apparater. En gruppe på 63 eldre trente styrke to ganger i uken over tre måneder.
Testresultatet viste at begge metodene ga økt muskelstyrke. Likevel skilte styrketrening med apparater seg ut på ett punkt. Styrken i overkroppen økte med hele 25 prosent. Uten apparater økte den med 0,5 prosent.
– Dette er en markant økning og viser at apparattrening gir bedre kontroll på belastningen som løftes, sier Lohne-Seiler til forskning.no
Styrketrening vil også gi en forbedring av din balanse og stabilitet. Ting som gang opp trapper, å komme opp fra sengen, løfte bæreposer fra innkjøp vil bli betydelig lettere for dere som trener.
Menn er især utsatt.
Lohne-Seiler kartla også fysisk aktivitet hos eldre i Norge. Hele 560 personer i alderen 65–85 år bar en aktivitetsmåler i sju dager for undersøkelsen. Det viste seg at bare 21 prosent av de eldre var aktive nok ifølge de anbefalte 30 minutters aktivitet hver dag. For de over 80 år var bare seks prosent aktive nok.
Internasjonalt sett er det stor forskjell på menn og kvinner i slike undersøkelser, men det er annerledes i Norge. Dermed kan vi slå fast at eldre, norske kvinner er mer aktive enn kvinner i andre land, sier Lohne-Seiler.
Eldre norske kvinner er oftere i lett aktivitet dagligt. De sitter sjeldnere enn eldre menn helt i ro, men de driver også mindre med hard, intens aktivitet. Dette er stadig hvor menn er mest aktive, men dog sjeldnere .
Der skal ikke mye til før du begynner at se resultater, men som oftest er menn de som er mest utsatt da de statistisk er minst aktive.
Studier viser at selv små tiltak vil gjøre en forskjell. Bedre helse betyr også at eldre vil være i stand til at gjøre mer uten hjelp fra medikamenter, kanskje det er penger og spare også.
Nordmenn lever lenger og lenger, det er viktig at det settes inn tiltak for at eldre blir holdt aktive for et bedre liv.
Referanse: forskning.no 21.01.2016
]]>
I et intervju med VG, forteller DNBs konserndirektør Trond Bentestuen at farene og ulempene ved kontanter gjør at det er på tide å fase dem ut på permanent basis som betalingsmiddel i Norge. Han viser til at det kun er seks prosent av oss som benytter kontanter daglig.
Forbrukerøkonom Magne Gundesen i SpareBank 1 deler Bentestuens syn. Han mener det i utgangspunktet vil være mulig å gjøre Norge fritt for sedler og mynter i løpet av kort tid.
– Det er allerede kommet mange apper og elektroniske løsninger, samtidig som vi bruker stadig mindre kontanter i det daglige mens kortbruken øker fra år til år. Det skyldes ikke bare at vi blir flere, men fordi vi bruker kort oftere og på stadig mindre beløp. Før betalte man store kjøp som for eksempel flyreiser og hotell med kort, men i dag bruker vi det når vi kjøper en pakke tyggegummi på Narvesen, sier han til ABC Nyheter.
Anne Marit Hjelme er sjefredaktør og daglig leder for magasinet ViOver60. Hun tror DNB-sjefenes ønske om et kontantfritt Norge er en varslet katastrofe for mange i den eldre målgruppen.
– Særlig blant de fra 75 år og oppover er det mange som bærer på kontanter. Mange har ikke kort og de føler seg gjerne utrygge på å bruke det. I tillegg er de ofte helt ukjent med det å betale via mobiltelefon eller Internett, forteller hun til ABC Nyheter.
– Hvis man går over til kontantløst samfunn er det mange i den eldre generasjon som vil måtte omstille seg. Det er en stor gruppe i den norske befolkningen som vil bli holdt utenfor dersom bruk av fysiske kontanter fjernes som betalingsmiddel og det vil kunne oppleves som diskriminerende for de som ikke er så digitale av seg, mener hun.
Hjelme tror DNB-sjef Bentestuen har et poeng når han sier at en overgang fra fysiske kontanter til elektronisk betaling vil redusere ran mot blant annet eldre.
– Samtidig er det mange eldre som føler seg tryggere når de har kontanter, det er noe håndfast de kan betale med og de har alltid hatt det slik. Når det kommer til elektroniske penger så føler mange at de ikke lenger vet sikkert hva de har og ikke har av penger på konto sier Hjelme til ABC Nyheter.
– Det er mange, blant annet eldre, som fremdeles ønsker å bruke kontanter, og det må de få lov til. Det er dessuten ikke uproblematisk for personvernet å gjøre alle transaksjoner sporbare, sier statssekretær Tore Vamraak (H) i Finansdepartementet.
Kilde: VG og ABC Nyheter
]]>Vi møter dem i den rutinepregede hverdagen. Alt de gjør, ned til minste detalj, har de gjort akkurat slik, tusen ganger før. Hvert eneste ubetydelige lille avvik, fra en annen måte å sette seg på, til et lite oppstått sår på håndbaken, blir dagens overraskelse og preger straks samtalen. Alt er som det alltid har vært, og samme prosedyre som sist. Men så kommer det altså et brev som ikke er av de vanlige.
Brevet er på tysk og Geoff strever innledningsvis med å forstå det fullt ut. Det er lenge siden han hadde mestret tysk. Og hvor hadde han gjemt og glemt den gamle tysk-engelske ordboken sin? Men brevet fortalte at noen hadde funnet Katies levninger nedfrosset i isen, i den fjellsprekken hun for 50 år siden, i en tragisk ulykke, på tur sammen med Geoff, over Alpene og mot den italienske grensen, falt og forsvant ned i.
Dette brevet får store følelsesmessige konsekvenser for dem begge. Etterhvert som Geoff blir mer og mer opptatt av minnet om sin ungdoms Katie, og tenker reise til Sveits for å se henne der i isen, opplever Kate etterhvert at hennes liv, og samliv, settes i et nytt lys. Gradvis forstår hun at det var Katie som var Geoffs egentlige store kjærlighet, og den han ville giftet seg med og faktisk fått barn med, var det ikke for ulykken.
Både Tom Courtenay som Geoff og Charlotte Rampling som Kate gjør fenomenale rolletolkninger. Andrew Haigh, som manusforfatter og regissør, har, sammen med resten av medarbeiderne, her skapt en usedvanlig sterk film. Det forteller rolig og grasiøst sin historie ved hjelp av mesterlig teknikk. Noen scener biter seg fast og blir uforglemmelige, som loft-scenen der Kate ser gjennom en rekke 50 år gamle nydelige lysbilder av gravide Katie, Geoff, tatt blant mektige fjell. Vi aner bare såvidt hva Kate ser, fra baksiden av lakenet brukt som lerret, men vi ser Kates ansikt i det alt forandrer seg for henne. Alt hun har tatt for deres, hennes og mannens, detaljer i hus og hjem, musikken de hører på, en rekke andre hverdagslige detaljer, blir der tatt fra henne. Katie er den som egentlig har preget deres liv. Vi aner at sammenbruddet er nær.
Filmen er allerede av noen kritikere utropt til årets (2015) beste, mottatt priser på internasjonale festivaler, og det forlanges nå at Rampling må nomineres til Oscar.
Filmen hadde premiere på norske kinoer 25. desember i år.
]]>– Mormor og morfar vil kun være besteforeldre når det passer dem, sier trebarnspappa Trond.
– Det hadde vært lettere å få hverdagen til å gå rundt hvis vi hadde flere besteforeldrene nærheten, innrømmer trebarnspappa «Trond» til Foreldre.no
Svigerforeldrene hans bor i Alicante halve året. I redsel for å skape splid innad i familien, velger han å være anonym. For det å kritisere de gamle er ikke helt stuerent. Å kreve at de skal holde seg hjemme, er en umulighet.
– Jeg unner jo alle et godt liv på sine eldre dager, men barna får et merkelig, litt overfladisk forhold til dem – og jeg har inntrykk av at det er gjensidig.
Selv har Trond bare moren sin i live. Da barna var helt små, var det henne de brukte som barnevakt. Nå er farmor passert 70 år og blir lett sliten. Situasjonen rundt svigerforeldrene har plaget ham i en årrekke.
Les også: Besteforeldre
Thorbjørn Brook Steen skriver dette om temaet i samme Foreldre.no:
«Når besteforeldregenerasjonen er tilbake i landet etter nok en drømmetur, må alt annet tilpasses i kalenderen.
Mange opplever at besteforeldrene blir travlere etter at de har gått av med pensjon. Noen timers barnevakt må planlegges lang tid i forveien.
Juleavslutningen til barnebarna må plottes tidlig inn i smarttelefonen så det ikke skal kollidere med treff i vinklubben eller teaterbesøk. Mye kultur skal konsumeres og oppleves. Sånt kan det fort bli konflikter av.
Mange av mine venner står midt oppi dette. En kompis har foreldre som tilbringer hele vinterhalvåret i Spania, og derfra pludrer med barnebarna sine på Skype.
Et av våre vennepar har sluttet helt å spørre sine foreldre om å være barnevakt, for å slippe dårlig stemning når det ikke passer inn i kalenderen».
Les også: Gjensidig glede
Tidligere barneombud Reidar Hjermann, som er spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykiatri, sier til Foreldre.no at det offentlige må rykke inn og overta rollen besteforeldrene hadde før.
– Vi opplever en forskyvning av generasjonene, sier Hjermann, og minner om at barn som vokste opp for 40–50 år siden, gjerne hadde både besteforeldre og oldeforeldre i live.
– Når folk venter til de er over tredve år med å få barn, kan en fort oppleve at en generasjon går ut av sirkulasjon. Hvis besteforeldregenerasjonen er mindre til stede, må samfunnet rykke inn som barnets storfamilie.
Hjermann vil ikke kritisere besteforeldre som emigrerer til varmere strøk, men sier samtidig at besteforeldre som stiller opp, fortjener stor anerkjennelse. Han legger ikke skjul på at han mener at trygge og ressurssterke besteforeldre ikke kan erstattes.
– Jeg mener at de ikke har plikt til å være parat, men i de tilfeller besteforeldrene har anledning og vilje til å stille opp, er det et stort og nesten uvurderlig bidrag til samfunnet.
I en fersk doktorgradsstudie skrevet av jordmor og høyskolelærer ved Høgskolen i Bergen, Anne Britt Vika Nilsen, kommer det frem at det er en klar sammenheng mellom familiesituasjon og helse. Nilsen tar spesielt for seg det faktum at dagens førstegangsfødende gjerne er over 30 år.
I doktorgradsavhandlingen ser hun på årsaken til at dagens foreldre venter med å få barn og hvilke konsekvenser dette kan få, blant annet at barnebarna får eldre besteforeldre eller kanskje ikke har besteforeldre i det hele tatt.
En annen observasjon viser at foreldre over 40 år lever mer isolert, har mindre kontakt med venner og familie og kun har den andre partneren å støtte seg til.
– Mindre familiekontakt øker også sjansen for depresjon, skriver Nilsen. Når storfamilien oppløses som institusjon, er det dermed ikke bare barnebarna som er skadelidende sier hun til Foreldre.no.
Les også: Reservebesteforeldre, glede for gammel som ung
]]>