Fra skoleavslutningstalen til romanfiguren, den portugisiske aristokraten og dommersønnen, senere legen, motstandsmannen og forfatteren, Amadeu do Prado, holdt under diktaturet i Portugal, en gang på begynnelsen av 70-tallet:

Jeg ønsker ikke å leve i en verden uten katedraler. Jeg trenger deres skjønnhet og opphøyethet. Jeg trenger dem mot verdens tarvelighet.

Jeg vil se opp mot lysende kirkevinduer og la meg blende av de overjordiske fargene. Jeg trenger deres glans. Jeg trenger den mot uniformenes skitne fellesfarge.

Jeg vil la meg innhylle i den syrlige svalheten i kirkene. Jeg trenger deres bydende taushet. Jeg trenger den mot det åndløse brølet fra ekserserplassen og det åndrike skvalderet til medløperne.

Jeg vil høre orgelbruset, denne oversvømmelsen av overjordiske toner. Jeg trenger det mot marsjmusikkens skjærende latterlighet.

Jeg elsker mennesker som ber. Jeg trenger synet av dem. Jeg trenger det mot den lumske giften i det overflatiske og tankeløse.

Jeg vil lese de mektige ordene i Bibelen. Jeg trenger den uvirkelige kraften i dens poesi. Jeg trenger den mot språkets forfall og parolenes diktatur.

En verden uten disse tingene ville være en verden jeg ikke ønsker å leve i.

Fra bestselgeren «Nattog til Lisboa» av «Pascal Merciers» (psevdonym), oversatt av Geir Pollen.

Romanen ble i 2013 filmatisert under navnet «Night Train to Lisbon». Det har blitt en nydelig «seniorfilm».

• Med seniorfilm mener jeg for det første en film som trolig passer best for seniorer, ikke barnefilm, ikke ungdomsfilm, ikke voksenfilm.
• For det andre er det en rolig og modig film som tilmed tør være småkjedelig i korte glimt
• For det tredje en film er full av ettertanke og historiske tilbakeblikk på en tid i Europas historie da dagens seniorer var unge.
• For det fjerde handler det om en mann i senior-aldersgruppen, en enslig lærer med et noe ensformig liv, som ved en tilfeldighet kommer over en bok som på mirakuløst vis gjør at han nærmest blir besatt av forfatteren bak, hans liv og erfaringer i Lisboa for mange år siden. Det er poesi, det er velformulert filosofisk prosa, tanker og skildringer.
• For det femte handler den egentlig om lengselen etter å reise for oppleve, ikke bare stedet, men steder i deg selv, enten det er utreise eller en reise tilbake.
• For det sjette fordi Hollywood-baserte filmkritikere har kalt filmen «gammeldags, typisk europeisk pudding-film»

Ut av boka ramler det et par billetter til Lisboa. Da han ikke finner bokas eier reiser han selv til Lisboa med toget. Der starter han et slags detektivarbeid for å funne ut alt om denne fascinerende Amadeu, hans liv og død.

Regien på filmen har den prisbelønte dansken Bille August. Rollene er besatt av ingen ringere enn Jeremy Irons, Mèlanie Laurent, Jack Huston, Martina Gedeck, Christopher Lee, Lena Olin, Bruno Ganz, Charlotte Rampling med flere. Dialogen er konsekvent engelsk.

Handlingen foregår for det meste i vakre Lisboa, med bratte gater eller med Lisboas svar på Golden Gate, 25. april-broen, som bakgrunn. Handlingen foregår dels i nåtidens Portugal, dels i fortiden, under fascist-diktaturet, og skildrer motstandskamp, solidaritet, hensynsløshet, drømmer, kjærlighet, sjalusi, oppofrelse, lojalitet og svik.

Spesielt nevneverdig er rolletolkningen til Charlotte Rampling der hun gjør en figur som den eldre, tilstivnede søsteren på en måte som kan gi frysninger. Svenske Lena Olin gjør også en flott figur, om enn i en noe mindre rolle.

Filmen og boken handler også om en lege som redder en bøddel, spyttes så i ansiktet og blir kalt forræder, men senere blir motstandsaktivist, og om samme bøddelen som redder en revolusjonær og hans elskede, men som likevel styrtes av revolusjonen.

Om det å reise sier læreren, skrev do Prado, skriver Mercier:

Vi legger igjen noe av oss selv når vi forlater et sted. Vi blir der selv om reiser bort. Og det er ting i oss som vi bare kan finne igjen ved å dra tilbake dit.

Vi går i oss selv, vi reiser til oss selv, når de monotone toghjulslagene bringer oss til et sted vi har dekket med en strekning av vårt liv, uansett hvor kort det har vært.

Når vi for andre gang stiger av på den fremmede stasjonen, hører stemmene over høyttaleren, kjenner de unike duftene, så har vi ikke bare ankommet et fjernt sted, men også til en tilbakelagt avstand i vårt indre, til et kanskje så bortgjemt hjørne av oss selv, som, når vi er et annet sted, er fullstendig i mørket og usynlig.

Filmen kommer ikke på kino, og fåes kun som DVD/BluRay eller må sees på nett-TV. Jeg har lokalisert den på Platekompaniet som DVD og på Film2Home som nettvisning, under originalens tittel «Night Train to Lisbon». Boka har utkommet på norsk (Gyldendal, 2010).