En oversikt fra Norges største inkassofirma Lindorff viser at inkassogjelden øker kraftig blant pensjonister. Blant nordmenn over 66 år er det dobbelt så mange inkassosaker i år, sammenlignet med nivået i 2008. Årsaken er i hovedsak høyere boliggjeld og økt forbruk.
Pensjonister vil nyte livet
«Nye» pensjonister oppfører seg veldig annerledes enn dem som ble pensjonister for ti til femten år siden. Mange av dem har forbruksgjeld, og vil beholde samme forbruk som før.
– Vi har fått en ny generasjon pensjonister som vil nyte livet, og ikke ser det som mål å betale ned gjeld, sier kredittsjef Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN i Trondheim.
Han mener at pensjonister som ikke har bygget opp en stor sparekonto, kan få rundt 40 til 50 prosent lavere inntekt når de blir pensjonister.
– Utviklingen viser at mange eldre ikke klarer å tilpasse forbruket til en lavere inntekt, sier administrerende direktør Anette Willumsen i Lindorff Norge.
Hun nevner flere årsaker til at inkassogjelden vokser kraftig blant pensjonistene.
- De har et høyere forbruk inn i alderdommen enn tidligere.
- De låner penger til bolig nummer to og tre.
- Mange har for liten tilleggskapital når inntekten faller kraftig.
- Flere får økonomiske problemer når partneren faller bort.
Høyere boliggjeld
Personer over 60 år står for én av ti inkassosaker, men gjelden er mye høyere. Snittbeløp blant personer mellom 66 og 70 år med inkassogjeld er 295.000 kroner – rundt 50 ganger høyere enn tilsvarende hos en 20-åring.
– Det er ikke feil med et høyt forbruk, så lenge man også har økonomi til å bære det, sier Anette Willumsen.
Styreleder Ingrid Kløve i interesseorganisasjonen Seniorsaken peker på flere årsaker.
– Også blant eldre er det et visst press på å ha mange ting og reise mye. En medvirkende årsak er nok at det er så lett å låne penger og få kreditt nå. Det kan være fristende, sier Kløve.
Sparebank 1 har laget en oversikt som viser at en 70-åring i dag har rundt én million kroner i boliggjeld (medianverdi blant et stort antall personer), sammenlignet med rundt 400.000 kroner for vel ti år siden.
– Den største forskjellen er at en 70-årig i dag har stor boliggjeld, og mange lar være å betale ned på boliglånet når det er kommet ned på et visst nivå. Slik var det ikke før, sier Reite i Sparebank 1.
Mange vet for lite om pensjon
Silje Sandmæl i DNBs kommunikasjonsavdeling sier at antall boliglånskunder som er 60 år og eldre har fra 2007 økt med nærmere 30 prosent.
– Jeg tror det er fordi mange eldre sitter på høye boligverdier som de bruker for å realisere drømmer. Vi er ikke så opptatt av å etterlate oss verdier som vi var før, sier Sandmæl.
Hun råder nordmenn til å sette seg inn i hva de får i pensjon. Effekten av lav pensjon fra folketrygden blir ekstra brutal for personer født i 1963 eller senere – personer som er 52 år eller yngre i dag. De er omfattet av pensjonsreformen, og må spare enda større del av pensjonen selv.
– Kun én av tre nordmenn sparer til pensjon og vi ser av våre undersøkelser at sparingen ofte starter for sent, sier Sandmæl.
Kilde: Dagens Næringsliv