Mens det eldre, og barnløse, britiske ekteparet, Kate og Geoff, forbereder feiringen av sin 45-års bryllupsdag mottar Geoff et brev fra Sveits. Dette danner innledningen på et sterkt og vakkert drama med selveste Charlotte Rampling i hovedrollen.

Vi møter dem i den rutinepregede hverdagen. Alt de gjør, ned til minste detalj, har de gjort akkurat slik, tusen ganger før. Hvert eneste ubetydelige lille avvik, fra en annen måte å sette seg på, til et lite oppstått sår på håndbaken, blir dagens overraskelse og preger straks samtalen. Alt er som det alltid har vært, og samme prosedyre som sist. Men så kommer det altså et brev som ikke er av de vanlige.

Brevet er på tysk og Geoff strever innledningsvis med å forstå det fullt ut. Det er lenge siden han hadde mestret tysk. Og hvor hadde han gjemt og glemt den gamle tysk-engelske ordboken sin? Men brevet fortalte at noen hadde funnet Katies levninger nedfrosset i isen, i den fjellsprekken hun for 50 år siden, i en tragisk ulykke, på tur sammen med Geoff, over Alpene og mot den italienske grensen, falt og forsvant ned i.

Dette brevet får store følelsesmessige konsekvenser for dem begge. Etterhvert som Geoff blir mer og mer opptatt av minnet om sin ungdoms Katie, og tenker reise til Sveits for å se henne der i isen, opplever Kate etterhvert at hennes liv, og samliv, settes i et nytt lys. Gradvis forstår hun at det var Katie som var Geoffs egentlige store kjærlighet, og den han ville giftet seg med og faktisk fått barn med, var det ikke for ulykken.

Både Tom Courtenay som Geoff og Charlotte Rampling som Kate gjør fenomenale rolletolkninger. Andrew Haigh, som manusforfatter og regissør, har, sammen med resten av medarbeiderne, her skapt en usedvanlig sterk film. Det forteller rolig og grasiøst sin historie ved hjelp av mesterlig teknikk. Noen scener biter seg fast og blir uforglemmelige, som loft-scenen der Kate ser gjennom en rekke 50 år gamle nydelige lysbilder av gravide Katie, Geoff, tatt blant mektige fjell. Vi aner bare såvidt hva Kate ser, fra baksiden av lakenet brukt som lerret, men vi ser Kates ansikt i det alt forandrer seg for henne. Alt hun har tatt for deres, hennes og mannens, detaljer i hus og hjem, musikken de hører på, en rekke andre hverdagslige detaljer, blir der tatt fra henne. Katie er den som egentlig har preget deres liv. Vi aner at sammenbruddet er nær.

Filmen er allerede av noen kritikere utropt til årets (2015) beste, mottatt priser på internasjonale festivaler, og det forlanges nå at Rampling må nomineres til Oscar.

Filmen hadde premiere på norske kinoer 25. desember i år.