Min form for mosjon er å gå tur hver dag ute i naturen, sier Thea Austgulen. Hun går daglige totimerstur med sin hund Abba.
Jeg har aldri vært fan av å trene inne. Min form for mosjon er å gå tur hver dag med hunden i naturen. Det gjør meg mindre stresset. Hvis jeg ikke går ut en dag føler jeg meg klaustrofobisk. Jeg må være ute for å klarne tankene, sier Austgulen.
Thea Austgulen elsker å gå tur med hunden Abba. Foto Tor Høvig, Bergens Tidende
Stress sentret i hjernen
Gregory Bratman ved Stanford University i California sier de er ikke alene om å føle at naturen demper stress og bekymringer og får oss i bedre humør. Dette har flere forskere vist.
Men nå har han tatt forskningen et steg videre ved å vise hva som skjer i hjernen. Turer i naturen gir lavere blodgjennomstrømming i de deler av hjernen som gir størst aktivitet ved bekymringer og tanker.
Dette fant han ut i en studie av 90 friske voksne. De skulle beskrive sin mentale helse i et skjema før blodgjennomstrømmingen i «subgenual prefrontal cortex» (en del av forlappen til hjernen) ble skannet. Det er i denne delen av hjernen det er størst aktivitet når man har negative tanker.
Så gikk halvparten av personene en 90 minutter lang tur i en park i Stanford. Den andre halvparten gikk ved siden av en motorvei. Hvem som gikk hvor ble tilfeldig trukket. Etter turen gjentok de hjerneskanningen og spørreskjemaet.
Tenk positivt
Resultatene viste at personene som gikk tur i naturen hadde en markant langsommere blodgjennomstrømning i forlappen til hjernen. De ga også uttrykk for å ha færre bekymringer sammenlignet med den andre gruppen.
Bratman konkluderte dermed med at selv korte turer i naturen forandrer hjernen og har en målbar og positiv effekt på bekymringer.
Disse resultatene tyder på at tilgjengelig naturområder kan være avgjørende for mental helse i en verden som blir stadig mer urbanisert, konkluderer Bratman i studien.
Norsk professor kommenterer
Egil W. Martinsen synes den nye studien er spennende. Han har doktorgrad på fysisk aktivitet som behandling av psykiske lidelser og er professor ved Universitetet i Oslo.
Dette er en støtte til at naturopplevelsen har en egen verdi for vår mentale helse, og et argument for at alle bør ha god tilgang til naturen
En rekke andre studier har vist at naturen har god effekt på mental helse. Noen har også vist at bare det å se natur kan hjelpe til å føle seg bedre. Blant annet viste en britisk studie fra University of Leicaster, og en amerikansk studie fra University of Michigan, at de som kunne se naturen fra kontorvinduet eller vinduene i sitt hjem hadde mere positive tanker. En amerikansk studie viste at bybosatte barn som hadde daglig utsikt til natur utførte en rekke psykologiske tester bedre enn de som ikke hadde daglig utsikt til naturen.
Jeg tror at naturopplevelsen har en undervurdert helende kraft. Hjernen er veldig kompleks. Man vet for eksempel ikke hvorfor psykiske lidelser oppstår eller hvorfor folk blir friske. sier Martinsen.
Han mener neste forskningssteg må være å finne ut hvorfor blodgjennomstrømmingen er lavere hos dem som er ute i naturen. Det er imidlertid ikke enkelt sier han.
Tilbake til naturen
Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk friluftsliv, mener funnene til Bratman bør være en vekker for alle fylkes- og lokalpolitikere.
Naturen bidrar både til livskvalitet for den enkelte og til stor verdi for samfunnet. Når det diskuteres bruken av kommunens og fylkets arealer, må politikerne sørge for at innbyggerne får bedre tilgang til naturopplevelser. De må bli flinkere til å legge til rette for grønne områder og gangstier. Her er det masse god livskvalitet å hente, mener Heimdal.
Han viser til beregninger Helsedirektoratet og Finansdepartementet har gjort som viser at ett år med god livskvalitet har en samfunnsøkonomisk verdi på 1,12 millioner kroner.
De fleste av oss har erfart at vi føler oss bedre til sinns og får bedre helse av å være i naturen.
