I forbindelse med at FN sine tusenårsmål går ut i 2015 har de satt de eldres rolle på utviklingsagendaen, skriver FN.no.

Det er en global trend at verdens befolkning blir eldre. En ny utviklingsagenda må derfor koble en aldrende befolkning med økonomisk vekst og sosialt vern, i følge FN.no.

Den internasjonale dagen for eldre ble opprettet i 1990 og FN har et eget program som arbeider med fokus på eldre, hvor det blant annet legges til rette for at saker som angår eldre skal komme høyere opp på agendaen.

Les hele saken og interessante fakta om eldre på FN sine nettsider.

Har vi råd til fremtidens velferd, spør Kristin Clemet, leder i Civita – den liberale tankesmien.

Den demografiske utviklingen med flere eldre og færre yrkesaktive vil gjøre det vanskeligere å finansiere velferdsstaten i fremtiden.

Clemet lanserer på Civita sine nettsider seks muligheter:

• Vi kan gå inn for en mindre velferdsstat og privatisering av velferden. Det er det ingen partier som gjør (kanskje unntatt MDG), så det er ikke sannsynlig – men det er mulig. Det er lettere å finansiere en mindre velferdsstat, og siden den private velstanden vil fortsette å øke, blir det mulig for folk å kjøpe flere velferdstjenester privat.
• Vi kan også justere og differensiere velferdsordningene mer. Sykelønnsordningen, for eksempel, kan strammes inn, kontantstøtten kan fjernes, og det kan innføres flere egenandeler eller forsikringsbaserte ordninger. En pensjonsreform i offentlig sektor vil også hjelpe.
• Vi kan arbeide mer, siden det er arbeidet som finansierer velferden. I Norge er det mange som arbeider, men vi arbeider stadig færre timer, og derfor går den totale arbeidsinnsatsen ned. Hvis vi arbeidet like mye som de gjør i f.eks. Island eller Sverige, ville det hjelpe litt. Men vi må arbeide enda mer, hvis vi skal ha råd til bedre velferdstjenester enn vi har i dag. Reformer, som gjør det mer lønnsomt å arbeide lenger eller mer, kan derfor bli nødvendig.
• Vi kan øke den økonomiske veksten, slik at det blir mer å fordele til velferd siden. I så fall må rammebetingelsene for verdiskaping være så gode og konkurransedyktige at flere bedrifter vil være i Norge og investere mer. En mulighet er å bruke det handlingsrommet vi har nå, til å gi skattelettelser til bedriftene, slik at de kan være med å skape større økonomiske verdier enn vi ellers ville fått.
• Når finansieringsproblemene blir større, kan vi også øke skattene. Noen mener at økte skatter kan løse hele problemet, men det er utenkelig. Da må skattene være så høye at de vil virke mot sin hensikt. Men skatter kan være med å løse en del av problemet, og da er det viktig at vi tenker kreativt om skatt, siden skatter virker forskjellig. Økt skatt på bedrifter og arbeid virker ikke så fornuftig, men økt skatt på forbruk og miljøskadelig adferd kan bli nødvendig.
• Vi kan bli mer produktive, og historisk er det også det som har skjedd. Spesielt privat sektor har opplevd sterk produktivitetsvekst. Økende produktivitet også i offentlig sektor vil kunne gi store gevinster. Det er bl.a. dette Produktivitetskommisjonen skal studere.

Kristin Clemet skriver videre at forskjellen mellom de politiske partiene i Norge er liten. Alle lover en større og dyrere velferdsstat, men det er en viss uenighet om hvordan den best kan finansieres.

Les hele innlegget til Clemet på Civita sine nettsider.

I fremtiden blir det færre yrkesaktive per pensjonist. Hvordan blir fremtidens velferd? Hvor problematisk er ”eldrebølgen” for norsk økonomi? 

Dette tok Civita opp på sitt frokostmøte 27. august. På deres nettsider kan du nå se video av møtet med stortingsrepresentantene Sveinung Rotevatn (V), Snorre Valen (V), Stefan Heggekund (H), og direktør for Senter for seniorpolitikk Kari Østerud.