Stadig flere eldre kjøper pleie og omsorg

Stadig flere eldre kjøper seg hjelp til pleie- og omsorg. Både som eneste hjelp og som tillegg til kommunens tjenester. Firmaer som leverer slike tjenester merker en økende etterspørsel, og de spår at den vil øke i årene som kommer.

Betaler 40.000,- i året for å gå tur én gang i uken

Aftenposten forteller i en artikkel tre historier om eldre som betaler store beløp av egen lomme for ekstra omsorg.

80 år gamle Laila Kvistad Kvistad er dement og beboer på Egge helsetun i Steinkjer kommune. Sykehjemmet har ikke noe tilbud om fysisk aktivitet og familien så seg nødt til å hyre inn et privat firma for å gi 80-åringen mosjon. Det koster over 40.000 kroner i året.

80 år gamle Laila Kvistad støtter seg på armen til Anne Kolven. I over to år har de gått på tur sammen én gang i uken. Foto: Aftenposten
80 år gamle Laila Kvistad støtter seg på armen til Anne Kolven. I over to år har de gått på tur sammen én gang i uken. Foto: Aftenposten

– Hun burde ha gått flere dager i uken, men det er såpass kostbart. Vi skulle ønske det var et tilbud flere kunne benyttet seg av, sier datteren Gunhild Kvistad.

En annen historie forteller om sønnen «Finn» som betaler 80.000,- for tilleggshjelp på sykehjem. Dårlig bemanning på sykehjemmet og en svært pleietrengende forelder, har ført til at «Finn» har gjort noe han egentlig er imot, kjøpt ekstratjenester.

«Finn», som hverken vil ha eget eller forelderens navn offentliggjort, for å skåne både de ansatte og forelderen, mener bemanningen på den privatdrevne institusjonen på Østlandet er alt for dårlig. Derfor kjøper familien ekstra hjelp. I løpet av et snaut halvår har de brukt ca. 80.000 kroner.

– Pengene tas fra det som ellers ville blitt arv. Vi har 600.000 kroner igjen, sier han.

En tredje historie i Aftenposten omhandler 86 årige Reidar Næss som kjøper ekstra rengjøring for 18.000 kroner i året.

– Støvsuging bare hver tredje uke er ikke noe for meg, sier Reidar Næss.

– Hun gjør en fenomenal jobb. Og hun kommer alltid presis. Det setter jeg pris på, sier Næss og kikker bort på Inga Siaurokiene i Seniorstøtten. Hun har akkurat hengt opp en klesvask og er i ferd med å forlate Næss for denne gang.

Huset er støvsuget og vasket, det er tørket støv og skiftet sengetøy. Ikke minst det siste er Næss glad for. Da kona levde, ble det ofte skiftet på sengen.

Reidar Næss er en av flere som i vinter fikk redusert timetall med praktisk bistand fra Oslo kommune. Han betaler Inga Siaurokiene (t.v.) i Seniorstøtten av egen lomme for å få hjelp til vasking. Foto Aftenposten
Reidar Næss er en av flere som i vinter fikk redusert timetall med praktisk bistand fra Oslo kommune. Han betaler Inga Siaurokiene (t.v.) i Seniorstøtten av egen lomme for å få hjelp til vasking. Foto Aftenposten

Økte forskjeller i eldreomsorgen

Flere velferdsforskere at vi er i ferd med å få økte forskjeller i eldreomsorgen.

Professor Stein Kuhnle ved Universitetet i Bergen mener forskjellene er i ferd med å øke. På spørsmål om han tror det skyldes at de offentlige tilbudene ikke er gode nok, eller fordi folk uansett vil unne seg litt ekstra og har råd til det, svarer han slik til Aftenposten:

– Jeg tror svaret er begge deler, men mest at dagens og kommende generasjon pensjonister vil være relativt velstående og kan velge å bruke mer penger på privat omsorg.

Forsker Hanne Borgen ved FAFO vektlegger i samme artikkel at utviklingen også skyldes annerledes tenkning hos dagens eldre.

– Ja, folk i Norge har god råd, det gjelder også de eldre. Noe skal de bruke pengene til – med mindre de velger å la barna arve alt. Eldre i dag tenker annerledes om de oppsparte pengene sine.

– Eldre er vant til å bruke pengene sine til å ha en god hverdag. Om de ønsker å bruke pengene sine for å bedre hverdagen til for eksempel å få hjelp til en tur, er det ikke annerledes enn om de bruker pengene sine på en utenlandsreise.

Forsker Per Gunnar Disch ved Høyskolen i Telemark er tilknyttet Senter for omsorgsforskning. Senteret driver med omfattende kartlegging av pleie- og omsorgstjenestene i landets kommuner og publiserte i fjor en rapport der det heter at et privat marked vil kunne oppstå der det er behov og samtidig betalingsvilje hos de eldre.

– En slik utvikling er allerede i gang på helse- og omsorgsområdet i de største byene. Men vi vil legge til at det syntes å være økende innslag av privat bistand i alle kommuner, heter det i rapporten.

Disch, som også mener vi er i ferd med å få økte forskjeller, frykter at kommunene ikke klarer å ivareta eldres behov godt nok. Til Aftenposten påpeker han at nye generasjoner eldre har andre krav til omsorgstjenestene enn tidligere generasjoner,  krav til fortsatt å være aktive og deltagende i samfunnet.

– Da åpner det seg et marked for private tjenester som pengesterke kan kjøpe seg, sier han.

Kilde: Aftenposten

Legg igjen en kommentar