Tarmfloraen har stor betydning for helsen din. Du har selv mulighet til å påvirke den ved hjelp av maten du spiser.

Bakteriene er livsnødvendige

Mikrober har eksistert på jorda lenge før mennesker og faktum er at vi ikke kunne levd uten dem. I tarmen vår befinner det seg ett til to kilo tarmbakterier i et antall som overstiger cellene i kroppen med 10 ganger. De er altså bittesmå, men den enorme mengden tilsier at de er viktige for oss. Hvorfor ellers skulle de være der?

Floraen i tarmen har stor betydning for en sunn kropp og kan påvirke oss i større grad enn mange er klar over. Etablering og vedlikehold av en sunn tarmflora er derfor av største betydning for helsen.

Jo flere jo bedre

Generelt assosierer man en tarmflora bestående av mange ulike tarmbakterier med god helse, mens lite mangfold synes å korrelere med sykdom. Over 25 sykdommer eller tilstander er pr i dag linket til en endret tarmflora. Alt fra inflammatoriske tarmsykdommer som Morbus Crohn og Ulcerøs Kolitt, til kreft i endetarm, metabolske sykdommer og til og med potensielt Alzheimer, kronisk utmattelsessyndrom/ME, og MS for å nevne noen.

De mest studerte sykdomstilstandene relatert til tarmflora er fedme, metabolsk syndrom, type 2 diabetes og irritabel tarmsyndrom, og tarmsykdommer (IBD) som Morbus Crohn og Ulcerøs Kolitt.

Årsak eller konsekvens?

Selv om det er en sammenheng mellom tarmflora og sykdom er det i de fleste tilfeller uvisst om endringene er årsak til eller effekt av sykdommen og om endring av tarmfloraen kan forhindre eller til og med behandle sykdommen.

På samme måte er det uklart om bakteriefloraen kan være årsak til eller en konsekvens av fedme eller om bakteriefloraen endres som følge av dietten som forårsaket fedmen.

Manipuler tarmfloraen med prebiotika

All mat som ikke er fordøyelig i tynntarmen og som følgelig når tykktarmen, er tilgjengelig for fermentering av tarmbakteriene. Det finnes både gode og skadelige bakterier og vi ønsker selvfølgelig å mate de snille bakteriene. Det er her prebiotika kommer inn i bildet.

Prebiotika ble først beskrevet i 1995 og kan enkelt forklares som «mat for de gode bakteriene». Prebiotika virker ved å øke veksten og/eller aktiviteten til spesifikke bakterier i tykktarmen.

Selv om alle prebiotika er fiber, er ikke all fiber prebiotisk. For at et fiber skal klassifiseres som prebiotisk må det kunne bevises vitenskapelig at fibret..

• .. er motstandsdyktig overfor magesyre, nedbrytning av enzymer og absorpsjon i øvre mage/tarmkanal
• .. fermenteres av tarmbakterier
• .. stimulerer til selektiv vekst og/eller aktivitet av gode helsebringende tarmbakterier

Kjente prebiotika inkluderer fruktanene, inulin og frukto-oligosakkarider (FOS), galakto-oligosakkarider (GOS), og laktulose. I tillegg finnes det flere typer av resistent stivelse som også kan virke prebiotisk.

Matvarer som inneholder naturlig prebiotika

Inulin: løk, sikorirot, artiskokker, jordskokker

Frukto-oligosakkarider: banan, hvete fullkorn, bygg fullkorn, hvitløk, løk, asparges, tomater

Galakto-oligosakkarider: melkeprodukter

Resistent stivelse: potetsalat, potetmel, umodne bananer

Hva er fordelene med prebiotika?

Prebiotika er som nevnt over, mat for de snille bakteriene. Ved å mate disse jevnlig er det mulig å påvirke tarmfloraen i positiv retning. Studier antyder at inntak av prebiotika kan:

• Redusere utbredelsen og varigheten av både smittsom og antibiotikaindusert diaré
• Redusere betennelse og symptomer assosiert med inflammatorisk tarmsykdom
• Forebygge tykktarmskreft
• Forbedre opptaket av mineraler som kalsium, magnesium og jern
• Senke enkelte risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom
• Fremme metthetsfølelse og vekttap samt forebygge fedme
  

Kilder

1. Scott KP, Antoine JM, Midtvedt T, van Hemert S. Manipulating the gut microbiota to maintain health and treat disease. Microb Ecol Health Dis. 2015 Feb 2;26:25877.
2. Slavin J. Fiber and prebiotics: mechanisms and Health benefits. Nutrients. 2013 Apr 22;5(4):1417-35. doi: 10.3390/nu5041417.